Pecassa Cavalier & Whippet ~ Av Line Sletten

Av Line Sletten

Line Sletten

Hva er en god oppdretter for meg? Hadde jeg fått det spørsmålet for to år siden hadde jeg ikke visst hva jeg skulle svare. Jeg var naiv og godtroende og kastet meg ut i valpejakten uten mange kriteriene. Jeg hadde lest om rasen, og var opptatt av helse, men utover det hadde jeg ingen preferanser. I dag vet jeg derimot nøyaktig hva det innebærer å være en god oppdretter - nettopp fordi jeg var så uheldig å ha mitt første møte med en som
viste seg å være ytterst uprofesjonell. Det var riktignok tilfeldigheter som bragte meg til Nina, og er det noe jeg er takknemlig for så er det dét. Når det ble klart at det var igjen én valp i et kull på åtte, en kansellering, snakket vi vel nærmere en time på telefonen. Jeg var livredd for at jeg skulle få beskjed om at hun ikke ville selge over telefon. Vi hadde tross alt aldri møtt hverandre før, og det er langt fra Oslo til Bergen. Jeg forklarte min situasjon, og årsaken til at jeg tok kontakt såpass sent i løpet. Valpene var tross alt leveringsklare en måned senere. Jeg oppdaget raskt at min frykt var ubegrunnet, og jeg ble ikke møtt med annet enn forståelse. Nina fortalte om hundene sine. Om fokuset på helse, og at de levde sammen med familien som ekte familiemedlemmer. "Det er viktig for sosialiseringen" sa Nina. "At de blir vant, ikke bare til mennesker og hunder, men andre lyder og dyr også". Vi utvekslet kontaktinformasjon, jeg fikk link til hjemmesiden og vi ble venner på Facebook. Jeg fikk også en mail med valpetips. Der sto alt fra fôringsrutiner, stell, nødvendig utstyr til å trene på det å være alene hjemme beskrevet. Dette skrivet ble, og har vært min lille bibel de siste to årene.

De nærmeste dagene snakket vi om henting, og hva som burde være klart til valpen kom i hus. Hadde jeg spørsmål stilte jeg dem, og fikk svar kort tid etterpå. Det som overrasket meg mest når vi fikk Winston i hus var hvor balansert han var. Han fantes ikke redd eller engstelig. Snarere tvert i mot. Han fant seg til rette umiddelbart. Den første kvelden tømte han matskåla si og sovnet uten et pip. Han sørget heller aldri over å ha blitt tatt fra mammaen sin. Vi var veldig påpasselige med å følge rådene vi hadde fått. Særlig i forhold til mating, tannstell og soverutiner. Hvis vi følte oss rådville visste vi at Nina aldri var lenger unna enn en tekstmelding eller en telefonsamtale. Resultatet har vi først sett i ettertid. Vi har fått en veldressert, lykkelig hund som kjenner hjemmets rutiner og regler. De kampene vi ble rådet til å ta i starten høster vi altså fruktene av nå. Nina har hele tiden vært tilgjengelig for oppfølging og veiledning. Særlig i starten når alt var nytt var det godt å kunne stille alle slags dumme spørsmål og spille på hennes kunnskap om hund og hundehold. Jeg husker jeg spurte om når jeg kunne støvsuge igjen, hvordan vi burde gjøre det på nyttårsaften mht til raketter og når vi kunne erstatte halsbåndet med sele. Nina har fulgt med oss i over to år, og jeg er aldri redd for å kontakte henne dersom det er noe jeg lurer på. Jeg sender også jevnlige oppdateringer, både i form av bilder og videoer, nettopp for å inkludere henne i livet vårt.

Jeg hadde ikke hørt om kennel pecassa før jeg ble kjent med Nina. Nå passer jeg på å anbefale dette oppdrettet til alle som vurderer cavalier. Og skal jeg ha en cavalier til, ja da vet jeg hvem jeg skal spørre.

Line har en egen gruppe på Facebook, Pecassa's Mister Handsome,mye kjekt her :-)

Dikt hun har skrevet:

Om første møtet vårt:

Med et skubb og et dytt var du inne i hjertet mitt. Fra et par barnehender la deg i mine var det oss to, du og jeg. Og da jeg holdt den skjøre, varme kroppen din inntil min og så tilliten i øynene dine svulmet mammahjertet mitt opp for første gang. Tante gråt en skvett, og i det fjerne kunne jeg høre hun utbryte "han er perfekt!". Jeg var enig. Vinden blåste surt rundt oss på Flesland flyplass, men det gjorde ikke noe. Det var fire dager til jul, og nå var du her - endelig. Med varsomme hender pakket jeg deg inn i jakka mi, ville ikke at du skulle fryse. Du holdt blikket festet rett frem hele tiden, frem mot det nye livet ditt - mot hverdagen sammen med meg. Winston, idag er det et helt år siden den dagen. Et år siden jeg ikke bare lot deg flytte hjem til oss, men inn i hjertet mitt. Du har brukt året på å fargelegge alle mørke dager i friske farger, på sprell, på kjærlighet og på å utfordre mammaen din. Hvis dette er hva det vil si å nyte selskapet til en skapning som bare er en hund, er du mer enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Mamma elsker deg!

Hverdagsglede

Det er mørkt i stua. Bare skinnet fra et par te - og kubbelys hjelper oss med å unnslippe et altoppslukende mørke.
-"Er vi ikke heldige?" Jeg lener meg over mot mannen min som sitter ved siden av meg i sofaen og legger hodet mitt på skulderen hans. Mellom oss ligger Winston og sover. Den jevne pusten hans høres over lyden fra tv'n. Ørene ligger flatt utover og omkranser det lille hodet. Pelsen krøller seg lett i verver øverst på ryggen. Jeg har lært meg å kjenne dem alle. Den lille snuten som enda ikke har blitt helt svart utvider og trekker seg sammen for hvert åndedrag han tar. Jeg strekker meg ut og berører den lille. Han gløtter på et øye, strekker på seg og grynter fornøyd. Vi sitter der i stillheten stund vi tre. Jeg rekker å fordype meg i tanker og føler meg nesten litt sentimental idet jeg hører:
- "Jo Line, vi er verdens heldigste".

Av Alexander og Jakob

Vi valgte Nina fordi vi villa ha en seriøs oppdretter, lokalt på Vestlandet, som ikke driver med storavl.
Nina driver oppdrett av hunder med god helse og gemytt. Noe vår veterinær så og påpekte. Vi ønsket også en oppdretter som vi kunne ha kontakt med gjennom hele hundens liv.
Nina er modig nok til å gå i mot strømmen ifm opdrett og avl, da mtp helse over utseende. En oppdretter som ikke er forut for sin tid, og ikke scanner sine avlhunder, er ikke verdt å kjøpe fra.
Vi ønsket ikke å kjøpe av en oppdretter som baserer hele sitt liv og inntekt på dette. Noen som ser forbi rasens populæritet, og har lidenskap for hunden og rasen.
Og nettopp pga dette, valgte vi Nina, i tro om at det ville gi en frisk og glad hund, som vi har glede av i lang tid.

Alexander og Jakob

Av Monica Orø Brudvik

Kjære Nina! For en tid tilbake skrev du på Kennel Pecassa siden at du ønsket en vurdering av deg som oppdretter og av hunden som vi har kjøpt hos deg. Høsten 2016 tok jeg kontakt med deg fordi vi vurderte å kjøpe en Cavalier. Mannen min og jeg var litt usikker, siden vi både har hørt mye og lest om helseutfordringene til denne rasen. Vi hadde kontakt med deg både på mail og telefon. Du svarte på alle henvendelser og spørsmål vi hadde. Du var også opptatt av hvordan vi var. Noe som viste oss at du er oppdretter, fordi du elsker hunder, og ikke bare er det på grunn av fortjenesten av salget av hver hund. Du ønsker virkelig at valpene dine skal komme til et passende hjem. Du har stamtavle for hver valp, og er opptatt av at vi skal rapportere om helsetilstanden til vår Cavalier. Dette for å sikre at du avler på friske hunder. Den 22.september fylte vår lille Lykke 1 år. Hun er nydelig både i skinn og til sinns, så snill og kjærlig. Vi har 3 barn og Lykke er vår elskede "attpåklatt". Vi har ofte mye besøk og spesielt av venner til jenten og guttene våre. Lykke er så sosial og glad når barn og voksne vil hilse på henne. Hun gir tydelig utrykk for at hun er glad i oss. Hun vil gjerne være der " flokken" hennes er. Dette er den perfekte familiehund. Lykke har vært frisk hele sitt første leveår. Det eneste var en bekymret matmor som ringte Nina når Lykke ble så ekstremt rolig etter sin første løpetid. Nina spurte meg spørsmål og kunne berolige meg at dette var normalt. Samtidig fikk jeg sms etter noen uker med spørsmål om appetitten til Lykke hadde tatt seg opp igjen. Nina er en seriøs og omsorgsfull oppdretter. Jeg kan gi mine varmeste anbefalinger om å kjøpe valp fra henne ❤

Monica Orø Brudvik

Av Emilie Eriksen

For noen år siden fikk vi en cavalier som familiehund og jeg falt umiddelbart pladdask for rasen. Jeg visste med en gang at den dagen jeg skulle ha hund selv, så skulle det være en cavalier. Vi mistet dessverre hunden tidlig pga. sykdom og jeg har vært litt skeptisk siden.
På jakt etter en seriøs cavalieroppdretter fikk jeg høre om Kennel Pecassa med en tilfeldighet, og det viste seg å være det beste som kunne skjedd. Jeg sendte mail til Nina med de spørsmålene jeg hadde og fikk fine svar tilbake. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av Nina og nettsiden hennes, at helsen sto i fokus, så vi havnet på venteliste. Åtte måneder senere fikk vi beskjed om at en liten tricolor gutt var klar om noen dager og vi takket ja. Jeg havnet i tidenes valpetåke og midt i det hele skulle det gjøres klart for å få en liten valp i hus. Vi fikk heldigvis tilsendt en rekke dokumenter og det ble redningen. Dokumentene går jeg gjennom hver gang det er noe jeg lurer på og jeg finner alltid svar i dem.
Vi hentet den lille valpen hjem og ble umiddelbart overrasket over hvor rolig og fantastisk trygg han var, selv om han nettopp ble tatt vekk fra alt han kjente. Det er veldig tydelig og se at den lille valpen har et helt fantastisk gemytt.
Jeg tenker støtt og stadig hvor heldig jeg var som fikk høre om Pecassa, for jeg har fått den beste vennen jeg noensinne kunne fått. Jeg er takknemlig hver dag for den lille hjerteknuseren og kan ikke tenke meg en bedre hverdag enn med en cavalier ved min side.
Jeg vil absolutt anbefale Pecassa til de som vil ha en oppdretter man kan stole på og føle seg trygg på. Det er kanskje litt ventetid, men det er så absolutt verdt det.

Av Ingeborg Langeland

Kjære Nina.
Det er med glede å skrive disse ordene til deg.

Jeg var helt nybegynner, og hadde null erfaring og kjente få som var hundeeiere. For meg var det et ønske om at hunden min skulle ha hengeører, dådyrøyne, være liten, komme overens med alt og alle, kunne være med på lengre turer, og være en hund som kunne gi meg glede i hverdagen. Dette var mitt utgangspunkt.

Jeg lånte morfar sin hundebok (“Den store boken om HUNDER”) der det var en oversikt over flere hundre forskjellige hunderaser. Det var Cavalieren jeg likte best, og jeg leste videre på nettet om rasen. Samtidig satte jeg i gang med å lese mange hundebøker. Jeg ble veldig i tvil på denne rasen på grunn av helseproblemene. Jeg skrev et innlegg på et forum å spurte folk om erfaringer med denne rasen. Jeg fikk som svar at jeg ALDRI måtte finne på å kjøpe meg en Cavalier, det var dyreplageri osv. Så jeg slo egentlig fra meg denne rasen. (Jeg husker dessverre ikke hva årsaken var til at jeg ombestemte meg. Det eneste jeg husker er at jeg snakket mye med familie og venner om hva de mente, og hadde mange diskusjoner med foreldrene mine. Vi kom vel frem til at så lenge vi fant en skikkelig oppdretter, kom det til å gå bra.)

I bøkene jeg leste sto det blant annet at det var UTROLIG viktig å finne en SERIØS oppdretter som en kunne stole på. Jeg gikk igjennom alle cavalier-oppdretterne i de nærmeste fylkene via NKK sine oppdretter lister, i håp om å finne den perfekte oppdretter. Her lette jeg etter en seriøs oppdretter som hadde helsen i fokus. Det var her jeg fant deg, og synes du hadde nydelige hunder, pluss du hadde helsen i fokus. PERFEKT. Jeg tok kontakt med deg og fikk svar veldig raskt. Du var opptatt av hvordan jeg var som person, noe som viser hvor seriøs du er og at du passer på at valpene dine kommer til trygge og gode hjem. Videre spurte du om jeg ville stå på ventelisten, og jeg takket ja. Du aner ikke hvor spent jeg var, for jeg var innom instagram profilen din sikkert 8 ganger hver dag, jeg tuller ikke. Så var det en dag det var kommet et kull, og jeg viste stolt frem til familien min, i håp om at en av de kanskje skulle bli min.

(Som du vet og som du selv har sagt til meg, må en vanligvis stå på venteliste i mange måneder om en vil ha valp fra en seriøs oppdretter. Jeg var veldig heldig som fikk valp etter noen få måneder.) Husker morningen jeg fikk melding om at du hadde en liten gutt til meg, om jeg ville ha han. Jeg spratt opp av sengen og løp opp til familien min, strakk begge armene i været og sa «Jeg får! Jeg får!». Jeg hadde bare ventet i ca. 4 mnd, men det føltes som en evighet.

Jeg fortsatte å lese flere bøker, for jeg ville forberede meg best mulig. Etter noen uker fikk jeg tilsendt noen valpehefter. Her sto det viktig informasjon, så tusen takk for disse heftene. Ellers har du vært tilgjengelig HELE veien, og jeg fikk raskt svar og god veiledning på alle de dumme spørsmålene jeg stilte. (Jeg vil beklage alle de dumme spørsmålene, men jeg ville vel forberede meg best mulig. Når jeg ser tilbake på spørsmålene, blir jeg flau, det var så mange teite spørsmål.)

Jeg hadde med meg pappa og kjæresten min da vi skulle hente Kiro hos deg. Vi var nr. 2 i kø denne dagen, så vi møtte opp i god tid. Det var så nervepirrende å vente i bilen utenfor huset ditt. Det var en drøm som endelig hadde gått i oppfyllelse. Endelig var jeg her. Da vi kom inn i gangen din, skalv jeg, jeg var så spent. Jeg fikk Kiro i hendene mine, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle holde han eller oppføre meg. Jeg hadde aldri holdt en hund før, og i hvert fall ikke en valp. Han var så liten og såååå nydelig. Jeg måtte bare gi deg en klem, jeg var så takknemlig.
Hjemreisen gikk overraskende bra, han var fredelig og leken, pep lite, sov mye, og tisset de gangene vi stoppet. Hjemme ventet mamma og de to mindre søstrene mine. Det var sent på kvelden, men de fikk lov å vente på oss. Jeg bestemte at de skulle få komme ned en av gangen, så vi ikke skremte Kiro. Du skulle sett reaksjonen på ansiktene deres. De var helt betatt av den lille, skjønne skapningen som nå hadde blitt min/vår. Det er enda like stas å gå tur med han, leke med han, og øve på triks og andre øvelser. Hun minste synes det er så gøy å plukke opp bæsjen, så det er hennes oppgave :) :)
Etter som dagene gikk, fant vi fort ut at han var uredd, veldig leken og en urolig glad valp. Han fant seg godt til rette veldig fort. Dette viser bare hvor en fantastisk jobb du legger i sosialiseringen. Det var så gøy å se at han kjente seg igjen på stuen når han kom inn igjen fra en liten luftetur rundt huset.

Den første tiden tenkte jeg at pelsstell, det var vel bare å børste pelsen en gang om dagen. Og utstilling, det hadde jeg i hvert fall ikke lyst til. Men etter en stund fant jeg ut at pelsstell ikke bare var å børste pelsen en gang om dagen. Den må stelles og behandles med gode produkter, så jeg bestilte inn mange av de produktene du anbefalte i heftene dine. Jeg bruker produktene daglig/ukentlig. Nå i mai var det Nordisk hundeshow i Ålesund, og du skulle delta. Jeg reiste for å se på deg, og fikk gledelig med meg mamma, den minste søsteren min og morfar (som er like hundeinteressert som meg), og herlighet, for en inspirasjon! Det var skikkelig artig å få være med på et slikt show! Det største høydepunktet var selvsagt å se deg og hundene i ringen. Nå har jeg selv lyst å starte på utstilling/valpeshow. Jeg har faktisk meldt meg på utstillingskurs, og jeg gleder meg veldig mye.

I dag er Kiro mellom 6 og 7 måneder gammel. Han er blitt så stor, startet å miste valpepelsen sin og tennene er allerede godt på vei ut. Han har også startet å løfte beinet sitt når han skal på do. Vi har deltatt på et valpekurs, og videre skal vi på et nytt kurs for unghunder, og et utstillingskurs, noe jeg gleder meg utrolig mye til. Kiro er utrolig snill, vennlig, glad, leken, rampete, og verdens beste god gutt som blir elsket av familien sin hver dag.

Kiro sine favoritt rampestreker/aktiviteter:

Løpe etter katten.
Jakte på sommerfugler, insekter og andre fugler.
Løpe etter blader og andre ting som flyr med vinden.
Grave vekk mose, røtter og jord.
Grave hull i bakken, aller helst i skogen.
Se på/leke med sauene våre.
Spise bæsj, spesielt saue- og hjorte-bæsj.
Spore døde mus og lemen.
Stikke av med sokker, hansker og små sko.
Spise kattemat, om vi til tider glemmer å sette opp matskålen.
Grave etter skjell og steiner i vannkanten.
Være sammen med bestevennen sin, Luie (en Dansk, Svensk gårdshund på ca. 2 år, broren til kjæresten min sin hund).

Vi har fortsatt god kontakt, noe jeg setter stor pris på. Jeg sender deg jevnlige oppdateringer, bilder og videoer, og jeg håper jeg ikke maser for mye på deg, for det er ikke meningen. Som jeg har sagt før, er høydepunktet i hverdagen min når du legger ut bilder og videoer av hundene dine på forskjellige profiler/nettsider. Jeg får så mye inspirasjon av deg, og hundene er så nydelige. Jeg fantaserer ofte om hvordan det er å bo slik som du gjør, med så mange herlige cavalierer, du er så heldig.
Jeg kan gi mine varmeste anbefalinger om å kjøpe valp fra deg. Du er en seriøs oppdretter som en kan stole på og føle seg trygg på. Jeg er så glad jeg endte opp med en cavalier, og er enda mer glad for jeg valgte akkurat deg som oppdretter. Tusen takk for verdens nydeligste gave jeg noen gang kunne få.