Her vil jeg prøve å få frem litt om hvem jeg er, mine hunder og hvordan jeg oppdretter mine valper.

Jeg heter Nina Ryland Kallekleiv og er født 1977, sosionom i yrket som barnevernspedagog, personlig trener, spesialisert zumbainstruktør, har eget fitness firma( Kallekleiv's Fitness) og har to barn.

Jeg ønsket som liten jente alltid å få min egen hund. Mens andre passet barn, passet jeg hunder. Til mine foreldres øresorg sang jeg sangen "Jeg vil ha en liten hund" i det uendelige! Det ble likevel ikke hund på meg før jeg flyttet for meg selv og var 20 år. Men da kom det raskt. Det ble en rottweiler hannhund! Av alle ting! Ja, jeg undrer meg i dag på at en oppdretter ville selge meg en slik hund som førstegangs hundeeier. Men det gikk veldig bra, heldigvis! Med denne hunden trådte jeg inn i hundeverden. Han het Chako og sammen trente (og konkurrerte) vi lydighet, agility, spor, hverdagslydighet og små triks. Med en slik hund møter man på mange utfordringer, og jeg lærte mye sammen med ham. Senere fikk jeg en samboer som hadde flatcoated retriever og en border collie. Han var hundeinstruktør og jeg lærte mye av ham, flaten, borderen og andre hundemennesker som i dag driver aktivt blant annet på landslagsnivå. Etterhvert holdt jeg mine egne kurs fra valpenivå til lydighet. Jeg har også holdt kurs for familier som skal ha barn og har hund. Ellers mye problematferdskurs og veiledning. Siste kurs i rekken var et oppdretterseminar over en helg, 10 timer, hvor Tove Solberg var foredragsholder. Med alle kurs og møter med ulike mennesker i hundeverden har jeg kjennskap til mange ulike raser og problemstillinger.

Alltid sa jeg at når "jeg blir gammel skal jeg ha meg en cavalier". Men jammen ble det vel litt før! Jeg fikk en hund ved navn Mikki, en blenheim hannhund. Like etter en tispe ved navn Kippa fra Villa Camilli, min dronning. Jeg forelsket meg helt i rasen. Samtidig så jeg at det var mange utfordringer innen rasen. Følte jeg hadde mye kunnskap innen hund fra mine erfaringer og har studert som fordypning biologi med arv og genetikk; Jeg ønsket å bidra til en god utvikling av rasen og ville prøve å få et kull, starte mitt eget oppdrett.

Det gjorde jeg og det er like givende og spennende enda.

I dag driver jeg oppdrettet sammen med Tord Bruhjell. Og vi stopper aldri å la oss glede: Det å kjenne en valp inne i magen til tispen; Kjenne dens spark; Ta røntgen og telle valper; Være vitne til den første rie; Ta imot den første valpen, vi får en tåre i øyet hver gang og kysser dem alle før de er blitt tørre; Stelle dem og følge deres utvikling; Har vi klart å få denne generasjonen bedre enn den forrige?; Det er helt fantastisk!

Sammen har meg og Tord implementert Whippet i vårt oppdrett.

Jeg hadde Whippet og andre mynder i mitt liv helt frabsrnsben av. Men det tok lang tid før jeg tok steget selv.

Altfor lang tid!

Jeg hadde nok litt samme feil tolkning av Whippet som altfor mange har. Nemlig at de er adhd hunder og tynne og ekle å ta på. Noe som er fullstendig feil!!!

Whippet er hengiven, trygg, god, kjærlig, lett trent, leken, artig og morsom. Den danner en relasjon med menneskene sine som er enormt sterk❤️

Og de er silkemyke og varme å ta på❤️

Whippet vil være med deg på alt 😊

Whippet er pdd en svært undervurdert rase som familiehund. Jeg håper flere etter ert treffer gode whippeter og ser hvilken fantastisk rase det er❤️

Valpene vokser opp som en del av vår familien. De lever sammen med oss i huset straks de er over fosterstadiet (3 uker). De er med overalt, i stuen, badet, gangen, hagen, koser i sofaen og blir kjent med både voksne og barn, kvinner og menn. De blir vant til alt som foregår i en families hverdag og lyder som følger med. Det er jo en familiehund cavalieren er så hva er vel mer viktig enn å oppdra dem til nettopp det?!

Vi alle i familien gir mye av oss selv til hvert eneste kull, hver eneste valp, derfor har vi få kull i året. Alle hunder som brukes i avl er testet for patellaluksasjon, bilyd på hjertet og øyelidelser. Alle valper sjekkes også og det rapporteres til oss. På denne måten vil vi se om det vi gjør er i riktig retning. Helse er viktig for oss og vi gjør vårt ytterste for å avle frem sunne, friske hunder med det rasetypiske gemyttet. Selvsagt er vi også opptatt av det ytre og søker å få frem den vakre Cavalier og whippet samtidig. Det er mye som skal stemme og oppdrett er ingen enkel jobb. Noe av det verste er når valpene skal forlate redet og dra til nye hjem, derfor er vi nøye med hvem som får valp. Det skal føles riktig og vi skal være trygg på at valpen får det godt.

Vi vil alltid gjøre vårt beste!

Vi mener at hver eneste cavalier og Whippet har rett på en del ting i livet sitt som for eksempel god mosjon, riktig trening og oppdragelse, ernæring, stell, kjærlighet og oppmerksomhet. Derfor har vi selv få hunder i vårt eget hjem. Andre hunder har vi boende hos forvertsfamilier. Disse familiene gjør en uvurderlig jobb for oss og gjør at vi kan utvide vår avlsbase samtidig som hver hund får det den fortjener i en familie.

Tusen takk til alle våre forvertsfamilier!

Dersom du/dere har noen spørsmål ta gjerne kontakt.

Nina og Tord